torsdag 4. februar 2010

"Ingen er trygg på engen"

Vi har nå jobbet med lyrikk på skolen og jeg har sammenlignet de to norske rockesangene, ”Tyven tyven” av Dum Dum Boys, og ”Jeg er redd” av Jokke og Valentinerne.

Disse to sangene er ganske forskjellige. I tyven tyven er musikken ganske dyster og trist og man skjønner ganske lett at sangen vil handle om noe trist. Det er en sammenheng mellom melodi og tekst. I Jeg er redd er det ikke like lett. Sangen har en ganske munter melodi, men teksten sier derimot noe helt annet. Det er en stor kontrast mellom melodi og tekst i Jeg er redd.

Tyven tyven handler om en som mister en som han/hun er veldig glad i. I starten er det ikke lett å finne ut hva teksten handler om. Men man får en liten anelse av å høre på musikken og lese teksten samtidig. Det er enda lettere å forstå teksten hvis man vet at låtskriveren skrev sangen etter at han mistet datteren sin. Da kan man lettere begynne å tenke seg til hva den handler om.

Jeg er redd handler om en som hadde det bra, men så skjedde det noe i livet som endret på det. Han/hun kjenner seg ikke igjen og vil tilbake til noe som er trygt og godt. Når man hører på sangen tror man at det vil handle om noe morsomt. Men leser man teksten ser man at det handler om det stikk motsatte.

Sangen Tyven tyven er bygd opp av korte vers og strofelinjer. Refrenget i sangen er kun det samme som tittelen på sangen. Noe som tyder på mye gjentakelse som sangen er veldig preget av. Ord som øyensten, tyven og røver går igjen flere ganger i sangen. Det virker som sangen er satt opp i en kronologisk rekkefølge.

Jeg er redd er bygd opp av ganske like vers. I forhold til i Tyven tyven er linjene i versene lange. Det er en del enderim i teksten. I vers to og tre er det samme rimmønster. Linje 2 rimer på linje 3, linje 5 rimer på linje 6. I refrenget rimer linje to og tre. Vi finner også et rimmønster i de to første ”broene”. Det er to lange linjer som rimer. Handlingen i sangen foregår kronologisk også her som i Tyven tyven. Det er veldig mye kontraster i sangen. Det er kontrast mellom melodi og tekst og det er kontraster i selve teksten. Det gode og trygge støter på noe som ikke er fullt så godt og trygt.

Språket i sangene er ganske forskjellige. I tyven tyven er språket vanskeligere å forstå enn i Jokkes direkte skildringer. Det brukes i tillegg ord som man ikke hører så ofte i hverdagen. Man må lese mye mer mellom linjene og tyde teksten. Men tar man seg litt tid til å se igjennom teksten, greier man å komme fram til en mening. I Jeg er redd står teksten mye mer direkte. Språket preges av et mer uformelt og direkte språk. Man trenger ikke å lese mellom linjene for å forstå denne teksten sånn som man må i Tyven tyven.

I Tyven tyven er det mange forskjellige symboler på døden. Ljåen og tyven kan begge erstattes med døden. Øyenstenen er et bilde av den personen/tingen som hovedpersonen mister. I teksten er det en personifisering av døden. Når døden blir sammenlignet med en tyv får døden levende egenskaper gjennom tyven.

Et virkemiddel som står ganske sterkt i Jeg er redd er all kontrasten i sangen. Jeg fant også en metafor i teksten: ”Visse ting er hellige og vi er bare et mikrosekund”. Her sier han at vi er kun et mikrosekund, livet er kort. Der det står ”Har du lagt merke til at mennesket går i stim” er et bilde på at vi mennesker gjør som alle andre gjør.

Jeg tror at et tema i Tyven tyven kan være følelsen å miste noen man er veldig glad i. ”Ingen er trygg på engen”, samme hvor man er og hvor trygt det er, kan alt skje.

Temaet i Jeg er redd kan være at man kanskje bør se mer positivt på ting selv om alt kan være på bunn. Det er ikke alltid like lett å se positivt når de negative er flere, for de negative veier som oftest tyngst.



Jokke og Valentinerne - "Jeg er redd":




Dum Dum Boys - "Tyven, tyven":




Link til tekstene:
"Tyven tyven" - Dum Dum Boys
"Jeg er redd" - Jokke og Valentinerne

mandag 18. januar 2010

Midt i vinterstiden..

Vi fikk i oppgave om å lage et dikt inspirert av Kolbein Falkeid sitt dikt "Et uansvarlig dikt". Slik ble diktet seendes ut til slutt:


Et frossent dikt

Vinterdiktet

Kom hutrende inn i varmestuen midt i februar.

Det bar skiene over skulderen

Og stavene i neven.

Støvlene lagde små vanndammer på gulvet.

Ikke alle var begeistret for det.

Mange tenkte at det der

Var da temmelig ubehagelig-

Jaha


Diktet er skrevet av Caroline, Gaute og meg.

onsdag 6. januar 2010

Snøen faller

Her er et dikt om vinteren:


Snøen faller

Om vinteren er det ikke mange som er ute
Noen liker å spille
andre ser på sport på nrk
Mens noen er loka på hytta.


Kanskje hater man å dra på seg masse klær
hansker
vanter
lue og
skjerf
boblejakke
ullundertøy
og alt som er av uteklær.

Advent er vår ventetid

Julekalender hver morgen

Den første søndagen tennes et lys

Nissene kommer frem

Den andre søndagen tennes to lys

Snøen faller

Den tredje søndagen tennes tre lys

Gavene blir kjøpt inn

Den fjerde søndagen tennes fire lys

Juletreet pyntes lillejulaften

Ventetiden er over


Man må tåle at det er litt kaldt og ikke være lat

dra i bakken, stå på ski

leke, ake, kaste snøball

nyte snøen mens den enda er hvit

for snart kommer påsken

og det blir vått og glatt.



Bildet er tatt av Julie:
























Diktet er laget av Gaute, Shangar og meg.

tirsdag 15. desember 2009

Anmeldelse av filmen "Juno"

Filmen "Juno" er regissert av Jason Reitman og kom ut i 2007. Det er en komedie, og litt drama, som er for det meste rettet mot de unge. Juno tar for seg det å være en gravid tenåringer. Juno er hovedpersonen i filmen og er en jente på seksten som akkurat har blitt gravid. Faren til barnet er gutten, Paulie, som hun ikke helt vet hva hun føler for. Vi følger dem gjennom hele graviditeten. Både oppturer og nedturer. Filmen gir oss et godt innblikk i hvilke valg de må ta og hvor tøft dette kan være å være gravid i en så ung alder.

Jeg synes det er en bra film som man bør se.

Noen bilder fra filmen som jeg har hentet fra "Flickr":


Omslaget på filmen.


Paulie og Juno snakker.


Paulie og Juno spiller en duett.



fredag 4. desember 2009

Det er alltid et lys i enden av tunellen :)

Jeg har valgt å analysere sangen ”På bredden” av Vamp. Jeg valgte denne sangen fordi den betyr noe for meg og jeg kan kjenne meg igjen hele tiden i den. Den gir meg et lite løft om at det finnes håp til alt.

Teksten handler om denne eg personen som har det litt vanskelig for tiden. At eg personen har ventet lenge, uten noen gode resultater. Og midt oppi alt dette så finner han/hun denne personen som betyr veldig mye for han/hun. Plutselig så bare dukker det opp en som en alltid har lett etter. Teksten sier også noe om at ting skjer når man minst forventer det. At man må ikke gi opp selv om alt er på det mørkeste så finnes det et lys i tunellen. Midt oppi alt det vonde kan man finne noe fint.

Det gis en veldig rolig stemning hvor det virker som sangen kommer til å handle om noe trist. Men den gjør jo ikke det når man hører etter på teksten. Den handler om håp. At det finnes en for alle.
For å forstå dette trenger man ikke ha noen spesielle forutsetninger. Ikke som jeg har fått med meg i hvert fall. Men det hjelper jo å ha opplevd det som skjer i teksten, erfaring, at man kjenner seg igjen.

Det er rimmønster i teksten. I versene er det slik at linje en og tre, to og fire og fem og seks rimer. I refrenget er det en og to, tre og syv, fire og åtte og fem og seks som rimer. Det er et litt spesielt rimmønster, men det er der.


Det som denne eg personen finner når alt er som verst kan både være den store kjærligheten eller gud tenker jeg meg. Noe som betyr mye for en. En som hjelper en i hverdagen og gjør livet bedre for en.


Når man hører på sangen får man følelsen av at det er en sang som handler om noe med kjærlighet å gjøre. Når man også leser teksten ser man at det kan stemme godt. For det handler jo om en som leter etter noe og finner det. Det at sangen er rolig passer med teksten absolutt. Synes musikken og teksten passer veldig bra sammen.


Tekst: Ingvar Hovland / Melodi: Odin Staveland


Eg har lett der alle har lett:
Bakom kver velbrukte plog.
Og eg har sett det alle har sett:
Tre etter tre, men ingen skog.
Tråkket du sti mot stup og kant
gjennom ein sjel som var satt i pant.


Refr.:
På bredden av strandå,
ytterst mot randå,

av salt,
fant eg ein veg.
I ilden og brannen
långt fra forstanden,

og alt,
finde eg deg.


Eg har kjent det alle har kjent,
som har gått seg vill imot kveld.
Og det har hendt som alltid har hendt
den som blir tatt og ført i fjell.
Da slo du ein sprekk i berg og sinn,
sprengte ein mur og slapp lyset inn.


Refr.:
På bredden av strandå,...


Bro:

mmmm….


Refr.:
På bredden av strandå,...






Link til videoen http://www.youtube.com/watch?v=gtwfiNG8PIo

onsdag 2. desember 2009

Doppler


Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg leste romanen Doppler. Vel, nå er jeg ferdig!! Har også hatt en romanpresentasjon om romanen i klassen. Romanen er skrevet av Erlend Loe og ble utgitt i 2004. Det er Erlend Loes femte roman.


Motivet eller også kalt handlingen i boken er at en mann ved navn Andreas Doppler forlater familie, med kone og to barn, og jobb og flytter ut i skogen og bor der sammen med elgkalven Bongo. Boken tar for seg forskjellige valg og hendelser som kommer over Doppler mens han bor ute i skogen.
Jeg fant et avsnitt i boken hvor Andreas Doppler snakker til sin nye bestevenn Bongo. I dette avsnittet så føler jeg at Doppler på en måte forteller ganske kort og godt om hele boken:


"Fra først og fremst å være opptatt av penger har jeg gått til å være så lite opptatt av penger som det er mulig å være i vår kultur. Gjennom hele studietiden tenkte jeg penger og inntjening og så på dem som studerte ikkepengefag som rene tosker, sier jeg. Og nå oppdager jeg at intet bekymrer meg mindre enn mangelen på penger. Det er helt banalt. Som en Donald vits. Et slag i hodet gjorde hele forskjellen. Jeg var opptatt av penger og disponerte min tid og mine evner tu ifra ønsket om å samle flest mulig. Så faller jeg på sykkel og dunker hodet litt og vips så er jeg ikke lenger opptatt av penger. Heller ikke så mye annet, må jeg dessverre innrømme, men jeg har håp om å kunne bli det. Og kanskje også forutsetninger. Jeg har et telt i skogen, jeg har masser av tid og kjøtt. Og jeg har Bongo, min nye kompis. Det føles som vi alltid har kjent hverandre."

Doppler er en mann som lever i middelklassen. Han er ikke egentlig spesielt rik eller spesielt fattig, men når han flytter ut til skogen ofrer han bokstaveligtalt alt for å bo i ensomhet i skogen. Før ulykken var han en flink mann som var flink i absolutt alt. Med kjæreste, venner, jobb, alt mulig. Nå er han ikke så opptatt av det materiale lenger. Han liker heller ikke mennesker. Spesielt ikke de med penger, for det var sånn han var før og det er det han prøve å ta avstand fra. Men derimot elsker elger. Han mener de er rolige velbefattede dyr.


Noe han er veldig flink til er å legge fram sine egne meninger om samfunnet. Han inspirerer mange personer, og han snakker godt for seg. Grunnen til dette er at han uten mening klarer han å overtale flere personer til å flytte opp til skogen ved å presentere hans tankegang for dem. Doppler er viljesterk fordi han bor i en skog og bryter totalt med sitt tidligere liv.


Jeg synes boken er morsom og enkel å lese. Dessuten er den ikke for lang, med ca 160 sider. Han skriver med et enkelt språk som ikke er vanskelig å skjønne/få med seg. Erlend Loe er flink til å skrive om ganske små idiotiske ting. Måten det er skrevet på får en til å smile eller i beste fall le litt for seg selv mens en leser, fordi man kjenner seg igjen i det selv. Jeg synes boka er bra, og den passer fint for den som vanligvis ikke leser så mye og som har lyst til å starte. Boken passer altså for de aller fleste, med eller uten leserglede.



Slenger like så greit bilde av boken igjen jeg:



Andreas Doppler elsker rett og slett skummet melk! Han greier seg ikke uten. Kanskje derfor Erlend Loe har valgt å ha Tines skummet melk som cover på boken p.g.a. hovedpersonens forkjærlighet for skummet melk? Hvem vet.


tirsdag 10. november 2009

6 ord, er det alt som trengs?

Det sto en artikkel om mikronoveller i aftenposten høsten 2008: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece.
Noen har tydeligvis begynt å få sansen for det her med mikronoveller, men hva er det egentlig? Mikronovelle består av kun 6 ord, ikke mere og ikke mindre. Disse seks ordene skal beskrive og fortelle en hel historie. Da jeg fant ut hva mikronovelle var synes jeg det hørtes litt rart ut. Hvordan kan 6 ord fortelle en hel histore? Det er jo bare 6 ord. Men så leste jeg et par eksempler og fant ut at det er faktisk mulig. Seks ord kan si mere enn man tror. Bare man lar fantasien fly kan man gjøre hva man vil med 6 små ord. Det er kun en litt annen vri på å skrive en historie. En måte man må tenke selv og improvisere. Det som kan være litt spennende med denne typen tekster er at de utfordrer oss på en helt annen måte enn andre tekster. Det er utrolig mange måter å tolke 6 ord på, og jeg tror at du og jeg vil ende opp med to helt forskjellige oppfatninger av de samme 6 ordene. Det er jo litt morsomt med disse tekstene. Man kan få 6 forskjellige historier ut av 6 ord.

Tenkte jeg kunne slenge på noen eksempler som dukket opp i hodet mitt:


- "Etter et valg kommer alltid konsekvenser."


- "Hun vet ikke. Han vet. Borte."


- "Lang vei å gå, alene eller sammen."


- "Ensom. Glad. Ensom. Redd. Skremt. Sammen."


- "Adgang forbudt. Ferdsel på eget ansvar."


Tok noen bilder da jeg var ute og gikk tur en dag + et annet. Synes disse bildene passet litt til noen av mikronovellene mine.






Fikk dere noen tanker nå? Vet dere om noen mikronoveller, eller har dere laget noen selv kanskje?