tirsdag 15. desember 2009

Anmeldelse av filmen "Juno"

Filmen "Juno" er regissert av Jason Reitman og kom ut i 2007. Det er en komedie, og litt drama, som er for det meste rettet mot de unge. Juno tar for seg det å være en gravid tenåringer. Juno er hovedpersonen i filmen og er en jente på seksten som akkurat har blitt gravid. Faren til barnet er gutten, Paulie, som hun ikke helt vet hva hun føler for. Vi følger dem gjennom hele graviditeten. Både oppturer og nedturer. Filmen gir oss et godt innblikk i hvilke valg de må ta og hvor tøft dette kan være å være gravid i en så ung alder.

Jeg synes det er en bra film som man bør se.

Noen bilder fra filmen som jeg har hentet fra "Flickr":


Omslaget på filmen.


Paulie og Juno snakker.


Paulie og Juno spiller en duett.



fredag 4. desember 2009

Det er alltid et lys i enden av tunellen :)

Jeg har valgt å analysere sangen ”På bredden” av Vamp. Jeg valgte denne sangen fordi den betyr noe for meg og jeg kan kjenne meg igjen hele tiden i den. Den gir meg et lite løft om at det finnes håp til alt.

Teksten handler om denne eg personen som har det litt vanskelig for tiden. At eg personen har ventet lenge, uten noen gode resultater. Og midt oppi alt dette så finner han/hun denne personen som betyr veldig mye for han/hun. Plutselig så bare dukker det opp en som en alltid har lett etter. Teksten sier også noe om at ting skjer når man minst forventer det. At man må ikke gi opp selv om alt er på det mørkeste så finnes det et lys i tunellen. Midt oppi alt det vonde kan man finne noe fint.

Det gis en veldig rolig stemning hvor det virker som sangen kommer til å handle om noe trist. Men den gjør jo ikke det når man hører etter på teksten. Den handler om håp. At det finnes en for alle.
For å forstå dette trenger man ikke ha noen spesielle forutsetninger. Ikke som jeg har fått med meg i hvert fall. Men det hjelper jo å ha opplevd det som skjer i teksten, erfaring, at man kjenner seg igjen.

Det er rimmønster i teksten. I versene er det slik at linje en og tre, to og fire og fem og seks rimer. I refrenget er det en og to, tre og syv, fire og åtte og fem og seks som rimer. Det er et litt spesielt rimmønster, men det er der.


Det som denne eg personen finner når alt er som verst kan både være den store kjærligheten eller gud tenker jeg meg. Noe som betyr mye for en. En som hjelper en i hverdagen og gjør livet bedre for en.


Når man hører på sangen får man følelsen av at det er en sang som handler om noe med kjærlighet å gjøre. Når man også leser teksten ser man at det kan stemme godt. For det handler jo om en som leter etter noe og finner det. Det at sangen er rolig passer med teksten absolutt. Synes musikken og teksten passer veldig bra sammen.


Tekst: Ingvar Hovland / Melodi: Odin Staveland


Eg har lett der alle har lett:
Bakom kver velbrukte plog.
Og eg har sett det alle har sett:
Tre etter tre, men ingen skog.
Tråkket du sti mot stup og kant
gjennom ein sjel som var satt i pant.


Refr.:
På bredden av strandå,
ytterst mot randå,

av salt,
fant eg ein veg.
I ilden og brannen
långt fra forstanden,

og alt,
finde eg deg.


Eg har kjent det alle har kjent,
som har gått seg vill imot kveld.
Og det har hendt som alltid har hendt
den som blir tatt og ført i fjell.
Da slo du ein sprekk i berg og sinn,
sprengte ein mur og slapp lyset inn.


Refr.:
På bredden av strandå,...


Bro:

mmmm….


Refr.:
På bredden av strandå,...






Link til videoen http://www.youtube.com/watch?v=gtwfiNG8PIo

onsdag 2. desember 2009

Doppler


Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg leste romanen Doppler. Vel, nå er jeg ferdig!! Har også hatt en romanpresentasjon om romanen i klassen. Romanen er skrevet av Erlend Loe og ble utgitt i 2004. Det er Erlend Loes femte roman.


Motivet eller også kalt handlingen i boken er at en mann ved navn Andreas Doppler forlater familie, med kone og to barn, og jobb og flytter ut i skogen og bor der sammen med elgkalven Bongo. Boken tar for seg forskjellige valg og hendelser som kommer over Doppler mens han bor ute i skogen.
Jeg fant et avsnitt i boken hvor Andreas Doppler snakker til sin nye bestevenn Bongo. I dette avsnittet så føler jeg at Doppler på en måte forteller ganske kort og godt om hele boken:


"Fra først og fremst å være opptatt av penger har jeg gått til å være så lite opptatt av penger som det er mulig å være i vår kultur. Gjennom hele studietiden tenkte jeg penger og inntjening og så på dem som studerte ikkepengefag som rene tosker, sier jeg. Og nå oppdager jeg at intet bekymrer meg mindre enn mangelen på penger. Det er helt banalt. Som en Donald vits. Et slag i hodet gjorde hele forskjellen. Jeg var opptatt av penger og disponerte min tid og mine evner tu ifra ønsket om å samle flest mulig. Så faller jeg på sykkel og dunker hodet litt og vips så er jeg ikke lenger opptatt av penger. Heller ikke så mye annet, må jeg dessverre innrømme, men jeg har håp om å kunne bli det. Og kanskje også forutsetninger. Jeg har et telt i skogen, jeg har masser av tid og kjøtt. Og jeg har Bongo, min nye kompis. Det føles som vi alltid har kjent hverandre."

Doppler er en mann som lever i middelklassen. Han er ikke egentlig spesielt rik eller spesielt fattig, men når han flytter ut til skogen ofrer han bokstaveligtalt alt for å bo i ensomhet i skogen. Før ulykken var han en flink mann som var flink i absolutt alt. Med kjæreste, venner, jobb, alt mulig. Nå er han ikke så opptatt av det materiale lenger. Han liker heller ikke mennesker. Spesielt ikke de med penger, for det var sånn han var før og det er det han prøve å ta avstand fra. Men derimot elsker elger. Han mener de er rolige velbefattede dyr.


Noe han er veldig flink til er å legge fram sine egne meninger om samfunnet. Han inspirerer mange personer, og han snakker godt for seg. Grunnen til dette er at han uten mening klarer han å overtale flere personer til å flytte opp til skogen ved å presentere hans tankegang for dem. Doppler er viljesterk fordi han bor i en skog og bryter totalt med sitt tidligere liv.


Jeg synes boken er morsom og enkel å lese. Dessuten er den ikke for lang, med ca 160 sider. Han skriver med et enkelt språk som ikke er vanskelig å skjønne/få med seg. Erlend Loe er flink til å skrive om ganske små idiotiske ting. Måten det er skrevet på får en til å smile eller i beste fall le litt for seg selv mens en leser, fordi man kjenner seg igjen i det selv. Jeg synes boka er bra, og den passer fint for den som vanligvis ikke leser så mye og som har lyst til å starte. Boken passer altså for de aller fleste, med eller uten leserglede.



Slenger like så greit bilde av boken igjen jeg:



Andreas Doppler elsker rett og slett skummet melk! Han greier seg ikke uten. Kanskje derfor Erlend Loe har valgt å ha Tines skummet melk som cover på boken p.g.a. hovedpersonens forkjærlighet for skummet melk? Hvem vet.


tirsdag 10. november 2009

6 ord, er det alt som trengs?

Det sto en artikkel om mikronoveller i aftenposten høsten 2008: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece.
Noen har tydeligvis begynt å få sansen for det her med mikronoveller, men hva er det egentlig? Mikronovelle består av kun 6 ord, ikke mere og ikke mindre. Disse seks ordene skal beskrive og fortelle en hel historie. Da jeg fant ut hva mikronovelle var synes jeg det hørtes litt rart ut. Hvordan kan 6 ord fortelle en hel histore? Det er jo bare 6 ord. Men så leste jeg et par eksempler og fant ut at det er faktisk mulig. Seks ord kan si mere enn man tror. Bare man lar fantasien fly kan man gjøre hva man vil med 6 små ord. Det er kun en litt annen vri på å skrive en historie. En måte man må tenke selv og improvisere. Det som kan være litt spennende med denne typen tekster er at de utfordrer oss på en helt annen måte enn andre tekster. Det er utrolig mange måter å tolke 6 ord på, og jeg tror at du og jeg vil ende opp med to helt forskjellige oppfatninger av de samme 6 ordene. Det er jo litt morsomt med disse tekstene. Man kan få 6 forskjellige historier ut av 6 ord.

Tenkte jeg kunne slenge på noen eksempler som dukket opp i hodet mitt:


- "Etter et valg kommer alltid konsekvenser."


- "Hun vet ikke. Han vet. Borte."


- "Lang vei å gå, alene eller sammen."


- "Ensom. Glad. Ensom. Redd. Skremt. Sammen."


- "Adgang forbudt. Ferdsel på eget ansvar."


Tok noen bilder da jeg var ute og gikk tur en dag + et annet. Synes disse bildene passet litt til noen av mikronovellene mine.






Fikk dere noen tanker nå? Vet dere om noen mikronoveller, eller har dere laget noen selv kanskje?

tirsdag 27. oktober 2009

Norsken + meg = ?


For å si det sånn så har jeg egentlig ikke noen spesiell mening om faget norsk.
Det er et helt greit fag, som kan være kjempe gøy, men noen ganger blir det litt kjedelig. Har aldri hatt noe stort problem med faget i seg selv.


Men min kreative hjerne halvdel fungerer ikke helt tror jeg. Så når vi skriver noveller og sånt så blir det mye av det samme. Og det blir ikke verdens beste historier akkurat. Tror jeg har de minst fangende og fengende overskriftene på noveller i hele landet.




En del norske ungdom i dag vil nok si at bilde over stemmer akkurat med det de mener.
At nynorsk er noe vi absolutt ikke har bruk for i noen sammenheng når vi vokser opp.
Hvem er det som trenger nynorsk? Bare vi skjønner det så er vel alt greit? Slik tenker mange av oss ungdom i dag. Men så har du meg da, jeg synes helt ærlig at nynorsk er helt greit.
Så for meg passer bildet under mye bedre for meg.

Vi har jo faktisk litt bruk for å lære nynorsk. Det er jo greit å kunne skjønne hva de sier og skriver oppe i nord også. Tenk hvis du får et brev da, av en nordlending, også er det masse ord i brevet du ikke skjønner fordi du ikke kan nynorsk. Da må du slå opp mange ord i ordboken stadig vekk for å skjønne det. Og når du skal da svare denne personen og du ikke kan nynorsk, da må du jo slå opp hele tiden da og. Det kan vi vel være enige om at kan være litt kipt, og måtte sitte med ordboken hele tiden bare for å lese og svare på et brev. Man blir lei av sånt etter et par brev.
De må lære bokmål, skal de liksom få slippe å lære bokmål da hvis vi vil slippe nynorsk? Det blir noe av det samme.

Er du for eller mot nynorsk i skolen?


I norsken så leser alle hver sin roman. Jeg leser da "Dopler" av Erlend Loe.
Har begynt å lese litt i den. Den er sykt rar samtidig som den er bra. Det er som regel slik han pleier å skrive sine bøker. Foreløpig handler boken om en mann som bor i skogen. Han elsker melk. Han har funnet en bestevenn i kalven til elg moren han drepte for å få seg mat. Som du hører så virker den ganske sprø.
Jeg leser egentlig ikke så veldig mye bøker. Blir vel bare når jeg MÅ lese en bok på skolen det blir noe bok lesing på meg.

Har du lest "Dopler"? Hva synes du om den?


Første innlegg :)

Hei alle sammen :)

Dette er da mitt første blogg innlegg og første blogg!
Det kommer ikke til å bli en vanlig blogg hvor man skriver om hverdagen sin, men en blogg om og for faget norsk ;)




Jeg kommer til å legge ut bilder ganske mye som jeg har tatt selv.
Bildet overfor tok jeg i hagen til en venninne forrige helg :)


Håper dere vil følge bloggen min og legge igjen kommentarer :)