Doppler

Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg leste romanen Doppler. Vel, nå er jeg ferdig!! Har også hatt en romanpresentasjon om romanen i klassen. Romanen er skrevet av Erlend Loe og ble utgitt i 2004. Det er Erlend Loes femte roman.

Motivet eller også kalt handlingen i boken er at en mann ved navn Andreas Doppler forlater familie, med kone og to barn, og jobb og flytter ut i skogen og bor der sammen med elgkalven Bongo. Boken tar for seg forskjellige valg og hendelser som kommer over Doppler mens han bor ute i skogen.
Jeg fant et avsnitt i boken hvor Andreas Doppler snakker til sin nye bestevenn Bongo. I dette avsnittet så føler jeg at Doppler på en måte forteller ganske kort og godt om hele boken:

"Fra først og fremst å være opptatt av penger har jeg gått til å være så lite opptatt av penger som det er mulig å være i vår kultur. Gjennom hele studietiden tenkte jeg penger og inntjening og så på dem som studerte ikkepengefag som rene tosker, sier jeg. Og nå oppdager jeg at intet bekymrer meg mindre enn mangelen på penger. Det er helt banalt. Som en Donald vits. Et slag i hodet gjorde hele forskjellen. Jeg var opptatt av penger og disponerte min tid og mine evner tu ifra ønsket om å samle flest mulig. Så faller jeg på sykkel og dunker hodet litt og vips så er jeg ikke lenger opptatt av penger. Heller ikke så mye annet, må jeg dessverre innrømme, men jeg har håp om å kunne bli det. Og kanskje også forutsetninger. Jeg har et telt i skogen, jeg har masser av tid og kjøtt. Og jeg har Bongo, min nye kompis. Det føles som vi alltid har kjent hverandre."

Doppler er en mann som lever i middelklassen. Han er ikke egentlig spesielt rik eller spesielt fattig, men når han flytter ut til skogen ofrer han bokstaveligtalt alt for å bo i ensomhet i skogen. Før ulykken var han en flink mann som var flink i absolutt alt. Med kjæreste, venner, jobb, alt mulig. Nå er han ikke så opptatt av det materiale lenger. Han liker heller ikke mennesker. Spesielt ikke de med penger, for det var sånn han var før og det er det han prøve å ta avstand fra. Men derimot elsker elger. Han mener de er rolige velbefattede dyr.

Noe han er veldig flink til er å legge fram sine egne meninger om samfunnet. Han inspirerer mange personer, og han snakker godt for seg. Grunnen til dette er at han uten mening klarer han å overtale flere personer til å flytte opp til skogen ved å presentere hans tankegang for dem. Doppler er viljesterk fordi han bor i en skog og bryter totalt med sitt tidligere liv.

Jeg synes boken er morsom og enkel å lese. Dessuten er den ikke for lang, med ca 160 sider. Han skriver med et enkelt språk som ikke er vanskelig å skjønne/få med seg. Erlend Loe er flink til å skrive om ganske små idiotiske ting. Måten det er skrevet på får en til å smile eller i beste fall le litt for seg selv mens en leser, fordi man kjenner seg igjen i det selv. Jeg synes boka er bra, og den passer fint for den som vanligvis ikke leser så mye og som har lyst til å starte. Boken passer altså for de aller fleste, med eller uten leserglede.

Slenger like så greit bilde av boken igjen jeg:

Andreas Doppler elsker rett og slett skummet melk! Han greier seg ikke uten. Kanskje derfor Erlend Loe har valgt å ha Tines skummet melk som cover på boken p.g.a. hovedpersonens forkjærlighet for skummet melk? Hvem vet.